16/6
Hver gang jeg tenker på ordet vennskap, er det ansiktet ditt jeg ser.
Det er et åpent, vennlig ansikt, med klare blå øyne og markerte smilehull. Det gyldne håret har blitt tynnere og kortere med årene, og enkelte fargeløse strå har skamløse sneket seg inn. Men dersom du lar det vokse noen måneder, er jeg sikker på at du vil få tilbake de viltre englekrøllene jeg kjenner så godt fra barndommen.
Akkurat når du kom inn i livet mitt, kan jeg ikke huske. Men det må ha vært tidlig, for jeg har ingen erindring om et liv der ikke du var en del av både hverdager og fest. Det er egentlig først etterpå, når jeg har kikket på gamle bilder av oss to sammen, at jeg har forstått hvor ulike vi var og fortsatt er, både av sinn og skinn. Du like åpen, lys og utadvendt som jeg er lukket, mørk og grublende. Det er en evig gåte for meg hvorfor vi ble hengende sammen; hvorfor du ble den jeg stadig regner som min beste venn, til tross for at vi ser hverandre alt for sjelden. Likevel vet jeg at du bare er en telefon unna, og at dersom det virkelig skulle røyne på, så er det ditt nummer jeg vil slå for å betro meg til noen. Du er hel ved - uangripelig, ubestikkelig og lojal. Egenskaper som bærer et vennskap over tid og rom og får det til å vare like lenge som to hjerter slår.
Hvert eneste år på denne datoen var vi sammen, -husker du? Aller helst i hagen bak det lange hvitmalte huset, hvis været var bra, og det var det vanligvis på denne dagen. Det ble servert kremkake med jordbær, banan og aprikos, og rød saft i den eplegrønne glassmuggen. Vi spiste kake til vi ikke orket mer, drakk rød saft og åpnet gaver, og etterpå dro vi på tokt ut i skogen - til hemmelige glenner med kjempetrær eller ned til elva for å prøve nytt fiskeutstyr. Men alt det var bare staffasje. Hovedsaken var at vi var sammen, og dermed kunne magien begynne.
Men noen ganger tar livet magien bort igjen, og nå er det lenge siden vi har delt denne dagen som er nesten bare vår. Når jeg får tilsendt bilder av jentene dine ser jeg de samme engleaktige krøllene, de samme smilehullene og det samme åpne, blå blikket som jeg kan huske fra de første gangene vi møtte hverandre. Så tenker jeg at Joni har rett; at vi er fanget i en "Circle Game", der alt går rundt og rundt i en evig runddans. Jeg er takknemlig for at vi ble hektet sammen i en magisk kobling noen omganger på denne runddansen. I dag tenker jeg på deg bror, og datoen vi deler.
Hver gang jeg tenker på ordet vennskap, er det ansiktet ditt jeg ser.
Det er et åpent, vennlig ansikt, med klare blå øyne og markerte smilehull. Det gyldne håret har blitt tynnere og kortere med årene, og enkelte fargeløse strå har skamløse sneket seg inn. Men dersom du lar det vokse noen måneder, er jeg sikker på at du vil få tilbake de viltre englekrøllene jeg kjenner så godt fra barndommen.
Akkurat når du kom inn i livet mitt, kan jeg ikke huske. Men det må ha vært tidlig, for jeg har ingen erindring om et liv der ikke du var en del av både hverdager og fest. Det er egentlig først etterpå, når jeg har kikket på gamle bilder av oss to sammen, at jeg har forstått hvor ulike vi var og fortsatt er, både av sinn og skinn. Du like åpen, lys og utadvendt som jeg er lukket, mørk og grublende. Det er en evig gåte for meg hvorfor vi ble hengende sammen; hvorfor du ble den jeg stadig regner som min beste venn, til tross for at vi ser hverandre alt for sjelden. Likevel vet jeg at du bare er en telefon unna, og at dersom det virkelig skulle røyne på, så er det ditt nummer jeg vil slå for å betro meg til noen. Du er hel ved - uangripelig, ubestikkelig og lojal. Egenskaper som bærer et vennskap over tid og rom og får det til å vare like lenge som to hjerter slår.
Hvert eneste år på denne datoen var vi sammen, -husker du? Aller helst i hagen bak det lange hvitmalte huset, hvis været var bra, og det var det vanligvis på denne dagen. Det ble servert kremkake med jordbær, banan og aprikos, og rød saft i den eplegrønne glassmuggen. Vi spiste kake til vi ikke orket mer, drakk rød saft og åpnet gaver, og etterpå dro vi på tokt ut i skogen - til hemmelige glenner med kjempetrær eller ned til elva for å prøve nytt fiskeutstyr. Men alt det var bare staffasje. Hovedsaken var at vi var sammen, og dermed kunne magien begynne.
Men noen ganger tar livet magien bort igjen, og nå er det lenge siden vi har delt denne dagen som er nesten bare vår. Når jeg får tilsendt bilder av jentene dine ser jeg de samme engleaktige krøllene, de samme smilehullene og det samme åpne, blå blikket som jeg kan huske fra de første gangene vi møtte hverandre. Så tenker jeg at Joni har rett; at vi er fanget i en "Circle Game", der alt går rundt og rundt i en evig runddans. Jeg er takknemlig for at vi ble hektet sammen i en magisk kobling noen omganger på denne runddansen. I dag tenker jeg på deg bror, og datoen vi deler.
Hver gang jeg tenker på ordet vennskap, er det ansiktet ditt jeg ser.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home