En vakker dag

Lille Venn gjør seg klar for en ny skoledag. Sola skinner utenfor, og på kjøkkenet strømmer DumDum Boys ut av radioen.

Lille Venn: Hva var det han sang nå?
Pappaen: Sang..? Når da?

Lille Venn: I sted - han sang om en spade eller noe sånt...
Pappaen: "Jeg trodde bunnen var nådd - du dro fram en spade. Smilte skjevt og hvisket Ha det"?

Lille Venn: Det ja - hva betyr det egentlig?
Pappaen: Hmmm... Kanskje det betyr at bunnen egentlig ikke var nådd likevel?

Lille Venn ser litt skrått på meg, og i øyekroken skimter jeg det lekne glimtet som jeg kjenner så godt fra før. Men de trenger jo ikke grave seg nedover? Jeg tror de skal grave oppover jeg - det er jo like sannsynlig det?



Kjære Lille Venn; må den ukuelige optimismen din aldri dø, og må de rare, fine tankene dine aldri slutte å varme hjertet mitt. Noen ganger blir det så kaldt at hjerter kan fryse, men jeg vet alltid at det kommer en ny vår, nye tanker, og nye glimt i øyekroken.

Slik som denne vårdagen; en vakker dag. Hjertene tiner og alt kan skje.