16 mai 2010

Natten er et langt skudd

Han er en pusteøvelse
..........ord erstattet med
..........blå delfiner
(Det er en stumhet i alt han tenker)
..........de svømmer inn
..........og ut av tankene hans
Han er i en dyp hule der
..........pust møter pust

Han er usynlig
speilene viser ham blankt

Han reiser ikke
det er vinden som reiser med ham
Han spres utover
Der er han en skygge
..........i skydekket

Du kan se ham falle
..........i regnet
..........Her
..........lunkent mot
..........håndbaken din

Minner renner inn
..........Fotspor
..........skåret i gresset
..........Ansikter
..........vasket myke av tanker og
..........tid

Han står under brospennet
Uten pust eller
..........pust vendt innover

Nå følger han jordens fall
Hans håp er Halleys hale
..........en komet i rommet

Nå følger han jordens reise
Atmosfæren holder ham
Gravitasjonen trykker ham
..........ned

Nå sitter han bøyd under Melkevegen
Ser stjernenes blikk Klare
som i mørkt vann svømmer
..........lemmene hans

henger under nattehimmelen
..........lyser morild
..........i vektløsheten

Englenes hender åpner og lukker seg





Tale Næss - Fra Natten Er Et Langt Skudd. Dikt 1994.






3 comments

3 Comments:

Anonymous Lill said...

Det der var et veldig bra dikt :)
Fikk meg til å tenke på hvor liten - OG stor hvert menneske er

23 mai, 2010  
Anonymous EarlGrey said...

Hei Lill! Jeg er enig; det er et bra dikt på mange måter. Først og fremst er det et dikt det går an å puste i, og så har det en fin blanding av balanse og kontraster i bildene som brukes.

Og til slutt er det en tekst som inspirerer leseren til å tenke videre - ut over diktet, som du også sier. Kanskje den fineste egenskapen av alle?

24 mai, 2010  
Anonymous Lill said...

Definitivt en god egenskap ved et dikt. At det starter tankebaner :)

31 mai, 2010  

Legg inn en kommentar

<< Home