Hvorfor
Hvorfor måtte du dra så fort - det var så mange ting som vi enda ikke hadde snakket om.
Som meningen med livet for eksempel. Vi hadde visst aldri snakket om meningen med livet.
Det var så mange andre ting; hvilken av Godspeed You!Black Emperors plater som var den beste for eksempel. Eller hvordan man kunne bruke Photoshop for å legge skygger på eksterne objekter. Eller hvordan det virket på stemmebåndene å "growle" gjennom en hel konsert med full intensitet. Om riffet på Don't Fear (The Reaper) med BÖC var cheesy eller genialt. Så mange viktige ting.
Og vi hadde jo all verdens tid - hvorfor skulle noe haste? Gradvis ble vi bedre kjent med hverandre. Du pleide å le når du hørte at jeg hadde kjøpt en plate med et sludgepsychpostblackmetalband du hadde anbefalt på Twitter eller Facebook. Da er det i alle fall en som hører på mine anbefalinger, så da er det jo verd det! pleide du å si. Jeg, som aldri fikk høre stemmen din, syntes jeg kunne fornemme latteren som lå mellom linjene og ordene dine.
Du var en av de første jeg leste da blogguniverset åpnet seg for meg. Så komplett ulike verdener vi levde i, og så varsomt du tok meg i hånden og viste meg hva dette universet kunne inneholde. Alt ved deg fascinerte meg; det åpenbare intellektet ditt, gleden over ordene, kunsten - den strenge, svarte kleskoden og sminken som skjulte en varm, ekte og generøs sjel og et rødt, bankende hjerte.
Du hadde så vanvittig mange talenter, og nå må vi gå videre uten deg. Sporene etter deg ligger overalt der ute, og vitner om livet du levde - talentene du var i besittelse av. Så mange du berørte på ulike måter, så mange som kommer til å tenke på deg og det tomrommet du etterlater deg i livene våre.
Jeg har ikke noe svar på hvorfor du hadde sånt hastverk - kanskje får jeg aldri svar på det. Men du skal vite at jeg tar med meg ordene dine, kunsten din og musikken din videre, og du lever i meg så lenge jeg har pust og husker deg.
Her skulle jeg jo sagt Hvil i fred, men det passer vel bedre med Ha en fin jam med Jim og Kurt og resten av gjengen, så sees vi kanskje en gang mitt navn blir trukket ut av livets bingospill, og det er min tur til å dra ut på langtur.
Det er bare det at... Jeg savner deg så forferdelig allerede.
Som meningen med livet for eksempel. Vi hadde visst aldri snakket om meningen med livet.
Det var så mange andre ting; hvilken av Godspeed You!Black Emperors plater som var den beste for eksempel. Eller hvordan man kunne bruke Photoshop for å legge skygger på eksterne objekter. Eller hvordan det virket på stemmebåndene å "growle" gjennom en hel konsert med full intensitet. Om riffet på Don't Fear (The Reaper) med BÖC var cheesy eller genialt. Så mange viktige ting.
Og vi hadde jo all verdens tid - hvorfor skulle noe haste? Gradvis ble vi bedre kjent med hverandre. Du pleide å le når du hørte at jeg hadde kjøpt en plate med et sludgepsychpostblackmetalband du hadde anbefalt på Twitter eller Facebook. Da er det i alle fall en som hører på mine anbefalinger, så da er det jo verd det! pleide du å si. Jeg, som aldri fikk høre stemmen din, syntes jeg kunne fornemme latteren som lå mellom linjene og ordene dine.
Du var en av de første jeg leste da blogguniverset åpnet seg for meg. Så komplett ulike verdener vi levde i, og så varsomt du tok meg i hånden og viste meg hva dette universet kunne inneholde. Alt ved deg fascinerte meg; det åpenbare intellektet ditt, gleden over ordene, kunsten - den strenge, svarte kleskoden og sminken som skjulte en varm, ekte og generøs sjel og et rødt, bankende hjerte.
Du hadde så vanvittig mange talenter, og nå må vi gå videre uten deg. Sporene etter deg ligger overalt der ute, og vitner om livet du levde - talentene du var i besittelse av. Så mange du berørte på ulike måter, så mange som kommer til å tenke på deg og det tomrommet du etterlater deg i livene våre.
Jeg har ikke noe svar på hvorfor du hadde sånt hastverk - kanskje får jeg aldri svar på det. Men du skal vite at jeg tar med meg ordene dine, kunsten din og musikken din videre, og du lever i meg så lenge jeg har pust og husker deg.
Her skulle jeg jo sagt Hvil i fred, men det passer vel bedre med Ha en fin jam med Jim og Kurt og resten av gjengen, så sees vi kanskje en gang mitt navn blir trukket ut av livets bingospill, og det er min tur til å dra ut på langtur.
Det er bare det at... Jeg savner deg så forferdelig allerede.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home