Skjult skrift XI: Mannen som drømte for mye
Det var en helt vanlig dag i den massive kontorbygningen som syntes å strekke seg milevis over det blekgrå landskapet - helt inn i horisonten. Det vil si; det virket som om det var en helt vanlig dag. Men for O var dagen svært spesiell.
Han kikket i smug på klokken som tikket sakte mot 10. Så bannet han lavt og inderlig. Helt siden de innførte beat-time, der døgnet ble delt i 10 like store deler, hadde han hatt problemer med å innrette seg etter det nye systemet. Hvorfor kunne de ikke ha beholdt den gamle tiden, tenkte han for seg selv. Et døgn på 24 timer rommet liksom så mye mer enn et på 10. Han sukket tungt og ristet tanken motvillig av seg. Fremskrittet stopper ikke, mumlet han for seg selv. Det var valgspråket til selskapet han jobbet for. Neuron Dreams lekte ikke butikk, og hadde på få år blitt det største av alle de tallrike selskapene som solgte skreddersydde drømmer på bestilling. Drømmeproduksjon var uten konkurranse den raskest voksende økonomien i det 24. århundre, og i ferd med å ta over lederposisjonen fra industrien som utviklet og produserte kybernetiske sexroboter.
O var blant "de heldige", som myndighetene pleide å kalle dem i festtalene. Han ble plukket ut av talentspeidere fra Neuron Dreams allerede i grunnskolen, og sendt til selskapets lukkede opplæringssenter for spesielt begavede. En IQ på 214 medførte at han effektivt og nådeløst ble fratatt livet nesten før det hadde begynt. Selskapet sørget for at alle daglige behov ble dekket, og at de utvalgte fikk sin 2 dagers ferie hver tiende måned. Til gjengjeld eide det dem med hud og hår, synapser og nevroner. De fleste ga opp motstanden ganske raskt, og adopterte en slags forkvaklet lojalitet mot overmakten som bandt dem fast til dette ørkesløse livet.
Men O var annerledes. Han tenkte ofte på verden utenfor det hvite, sterile kontorlandskapet. En skitten og ugjestmild verden, ble han fortalt, der de fleste levde bare for å drømme seg vekk fra elendigheten. Og det var her Neuron Dreams kom inn. Naturlige drømmer var blitt mangelvare på grunn av en genetisk mutasjon, og markedet for syntetiske erstatninger umettelig. O var selv leder for utviklingsgruppen som hadde skapt den foreløpig største salgssuksessen; en kombinasjon av siste generasjons nanoteknologi og designerdop som kunne frembringe fullstendig virkelighetstro hallusinasjoner. Hvis kunden betalte tilstrekkelig, kunne hun leve i en drøm i timer, ja til og med dager dersom dosen var beregnet godt nok.
O ble selvsagt behandlet som en helt etter dette gjennombruddet. Han fikk ekstra privilegier - et nytt kontor i den mest attraktive delen av bygget, og en egen sekretær som degget og stullet med ham på alle mulige måter. På en måte var han jo selve symbolet på selskapet; en suksessrik gallionsfigur som ble hegnet om og dyrket. To ekstra feriedager ble rundhåndet påspandert av sjefen hans i et elevert øyeblikk, men det var ytterst sjelden O benyttet seg av disse dagene. Det var jo likevel ingenting han hadde lyst til å gjøre med den ekstra fritiden. O hadde vent seg til å jobbe på høygear gjennom flere år, og hjernen hans kunne ikke lenger koble ut og gå på tomgang. I steden begynte han å bruke ledige beat-timer til å jobbe med et prosjekt for seg selv. Et hemmelig prosjekt som gradvis tok form inne i hodet hans. Og i dag skulle prosjektet for første gang settes ut i livet.
O hadde en plan.
Han kikket i smug på klokken som tikket sakte mot 10. Så bannet han lavt og inderlig. Helt siden de innførte beat-time, der døgnet ble delt i 10 like store deler, hadde han hatt problemer med å innrette seg etter det nye systemet. Hvorfor kunne de ikke ha beholdt den gamle tiden, tenkte han for seg selv. Et døgn på 24 timer rommet liksom så mye mer enn et på 10. Han sukket tungt og ristet tanken motvillig av seg. Fremskrittet stopper ikke, mumlet han for seg selv. Det var valgspråket til selskapet han jobbet for. Neuron Dreams lekte ikke butikk, og hadde på få år blitt det største av alle de tallrike selskapene som solgte skreddersydde drømmer på bestilling. Drømmeproduksjon var uten konkurranse den raskest voksende økonomien i det 24. århundre, og i ferd med å ta over lederposisjonen fra industrien som utviklet og produserte kybernetiske sexroboter.
O var blant "de heldige", som myndighetene pleide å kalle dem i festtalene. Han ble plukket ut av talentspeidere fra Neuron Dreams allerede i grunnskolen, og sendt til selskapets lukkede opplæringssenter for spesielt begavede. En IQ på 214 medførte at han effektivt og nådeløst ble fratatt livet nesten før det hadde begynt. Selskapet sørget for at alle daglige behov ble dekket, og at de utvalgte fikk sin 2 dagers ferie hver tiende måned. Til gjengjeld eide det dem med hud og hår, synapser og nevroner. De fleste ga opp motstanden ganske raskt, og adopterte en slags forkvaklet lojalitet mot overmakten som bandt dem fast til dette ørkesløse livet.
Men O var annerledes. Han tenkte ofte på verden utenfor det hvite, sterile kontorlandskapet. En skitten og ugjestmild verden, ble han fortalt, der de fleste levde bare for å drømme seg vekk fra elendigheten. Og det var her Neuron Dreams kom inn. Naturlige drømmer var blitt mangelvare på grunn av en genetisk mutasjon, og markedet for syntetiske erstatninger umettelig. O var selv leder for utviklingsgruppen som hadde skapt den foreløpig største salgssuksessen; en kombinasjon av siste generasjons nanoteknologi og designerdop som kunne frembringe fullstendig virkelighetstro hallusinasjoner. Hvis kunden betalte tilstrekkelig, kunne hun leve i en drøm i timer, ja til og med dager dersom dosen var beregnet godt nok.
O ble selvsagt behandlet som en helt etter dette gjennombruddet. Han fikk ekstra privilegier - et nytt kontor i den mest attraktive delen av bygget, og en egen sekretær som degget og stullet med ham på alle mulige måter. På en måte var han jo selve symbolet på selskapet; en suksessrik gallionsfigur som ble hegnet om og dyrket. To ekstra feriedager ble rundhåndet påspandert av sjefen hans i et elevert øyeblikk, men det var ytterst sjelden O benyttet seg av disse dagene. Det var jo likevel ingenting han hadde lyst til å gjøre med den ekstra fritiden. O hadde vent seg til å jobbe på høygear gjennom flere år, og hjernen hans kunne ikke lenger koble ut og gå på tomgang. I steden begynte han å bruke ledige beat-timer til å jobbe med et prosjekt for seg selv. Et hemmelig prosjekt som gradvis tok form inne i hodet hans. Og i dag skulle prosjektet for første gang settes ut i livet.
O hadde en plan.
1 Comments:
Så spennende !
Legg inn en kommentar
<< Home