Second grace

Minnene blekner.
Ordene dine står der fortsatt -
svart på hvitt.
Eller -
har det kommet et tynt slør over dem?
Har tiden allerede startet det møysommelige
arbeidet,
nedbrytingsprosessen,
den digitale
forråtnelsen,
selv i cyberspace?

Senest i går
satt jeg på stedet jeg skulle vise deg.
Det hemmelige stedet -
det
som skulle være bare vårt.
Men det ble aldri vårt.
Isteden
har det blitt stedet der jeg sitter
og fortvilet prøver
å holde fast i
gamle minner som ubønnhørlig
blekner.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en tro.