Zimmie 70
Hey there, Robert Zimmerman - I wrote a song for you
About a strange young man called Dylan - with a voice like sand and glue
David Bowie skrev disse tekstlinjene som starten på Song to Bob Dylan fra den ikoniske platen Hunky Dory i 1971, av mange Bowie-fans holdt for å være en av hans aller beste.
I dag fyller "Zimmie", Bob, Robert, Lucky Wilbury, "His Bobness" eller ganske enkelt bare Dylan (kjært barn har som kjent mange navn) runde år - hele 70 i tallet har det blitt etter hvert. Mannen som revolusjonerte både sangteksten og musikken på 60-tallet har kommet i pensjonsalderen, men er slett ikke glemt av sine mange fans. Ingen har vært gjennom så mange musikalske epoker som ham, og ingen har blitt avskrevet som uinteressant så mange ganger og deretter gjort comeback med stooore plateutgivelser som har gjort alle dystre spådommer til skamme.
Selv begynte jeg med begynnelsen - altså med debutplaten Bob Dylan fra 1962 og geniale The Freewheelin' Bob Dylan fra -63. Deretter har jeg jobbet meg framover i diskografien, og funnet ut at toppene i mannens kreativitet vanligvis kommer en eller to ganger på hvert tiår, og med to eller tre plater som sentrale i hver topp. Min absolutte favoritt-epoke er tidsrommet for utgivelsene av trekløveret Bringing it All Back Home/Highway 61 Revisited/Blonde on Blonde i 1965-66. Sistnevnte var vel verdens første dobbeltalbum - i alle fall på pop/rock-fronten, og står for meg som Dylans kreative "all time high", både på tekst- og melodisiden. (Noen onde tunger vil vel hevde at dette tidsrommet representerer all time high i flere sammenhenger, men det får ligge for denne gangen...) Dylan har selv i intervjuer sagt at lyden på Blonde... ligger tettest opp til "kvikksølvtonen" han selv hørte inne i hodet da han skrev mange av klassikerne fra 60-tallet, og en gjennomlytting av platen bekrefter dette. En skimrende orgeltone ligger som en sølvtråd gjennom alle sangene og binder dem sammen til en helhet.
Neste trekløver av klassikere kommer på 70-tallet med Planet Waves/Blood on the Tracks og Desire, gitt ut i perioden 74-76. Særlig Blood... er glitrende og står ikke langt tilbake for 60-tallets kreative topp. Både 80- og 90-tallet har også sine klassikere, som Infidels fra 1983 og Time Out of Mind fra 1997. De siste årene har det stort sett kommet samlealbum og nye utgivelser i den storslåtte serien The bootleg series, der stort sett alle samleboksene er like interessante. Man har vel her kommet til Vol. 9 eller 10 etter hvert, og jeg vil spesielt anbefale Vol 4 - Live 1966/The Royal Albert Hall Concert og Vol 5 - Live 1975/The Rolling Thunder Revue, som begge gir et inntrykk av jubilanten på høyden av to bølgetopper i hvert sitt tiår.
Men dette skal jo ikke være noen gravskrift - så vidt det vites er "Zimmie" både i live og ved forholdsvis god helse (for en aldrende herre), så jeg feirer heller poeten, musikeren og ikonet Dylan med noen utvalgte godbiter fra karrieren så langt.
Enjoy - takk for alle fine stunder foran platespilleren, og grattis med dagen Bob!
Girl From The North Country. Fra "The Freewheelin' Bob Dylan".
Like A Rolling Stone. Fra "Highway 61 Revisited" (Original Mono vinyl)
Tangled Up in Blue. Fra "Blood on the Tracks"
Forever Young. (Joan Baez - tekst/musikk Bob Dylan.)
About a strange young man called Dylan - with a voice like sand and glue
David Bowie skrev disse tekstlinjene som starten på Song to Bob Dylan fra den ikoniske platen Hunky Dory i 1971, av mange Bowie-fans holdt for å være en av hans aller beste.
I dag fyller "Zimmie", Bob, Robert, Lucky Wilbury, "His Bobness" eller ganske enkelt bare Dylan (kjært barn har som kjent mange navn) runde år - hele 70 i tallet har det blitt etter hvert. Mannen som revolusjonerte både sangteksten og musikken på 60-tallet har kommet i pensjonsalderen, men er slett ikke glemt av sine mange fans. Ingen har vært gjennom så mange musikalske epoker som ham, og ingen har blitt avskrevet som uinteressant så mange ganger og deretter gjort comeback med stooore plateutgivelser som har gjort alle dystre spådommer til skamme.
Selv begynte jeg med begynnelsen - altså med debutplaten Bob Dylan fra 1962 og geniale The Freewheelin' Bob Dylan fra -63. Deretter har jeg jobbet meg framover i diskografien, og funnet ut at toppene i mannens kreativitet vanligvis kommer en eller to ganger på hvert tiår, og med to eller tre plater som sentrale i hver topp. Min absolutte favoritt-epoke er tidsrommet for utgivelsene av trekløveret Bringing it All Back Home/Highway 61 Revisited/Blonde on Blonde i 1965-66. Sistnevnte var vel verdens første dobbeltalbum - i alle fall på pop/rock-fronten, og står for meg som Dylans kreative "all time high", både på tekst- og melodisiden. (Noen onde tunger vil vel hevde at dette tidsrommet representerer all time high i flere sammenhenger, men det får ligge for denne gangen...) Dylan har selv i intervjuer sagt at lyden på Blonde... ligger tettest opp til "kvikksølvtonen" han selv hørte inne i hodet da han skrev mange av klassikerne fra 60-tallet, og en gjennomlytting av platen bekrefter dette. En skimrende orgeltone ligger som en sølvtråd gjennom alle sangene og binder dem sammen til en helhet.
Neste trekløver av klassikere kommer på 70-tallet med Planet Waves/Blood on the Tracks og Desire, gitt ut i perioden 74-76. Særlig Blood... er glitrende og står ikke langt tilbake for 60-tallets kreative topp. Både 80- og 90-tallet har også sine klassikere, som Infidels fra 1983 og Time Out of Mind fra 1997. De siste årene har det stort sett kommet samlealbum og nye utgivelser i den storslåtte serien The bootleg series, der stort sett alle samleboksene er like interessante. Man har vel her kommet til Vol. 9 eller 10 etter hvert, og jeg vil spesielt anbefale Vol 4 - Live 1966/The Royal Albert Hall Concert og Vol 5 - Live 1975/The Rolling Thunder Revue, som begge gir et inntrykk av jubilanten på høyden av to bølgetopper i hvert sitt tiår.
Men dette skal jo ikke være noen gravskrift - så vidt det vites er "Zimmie" både i live og ved forholdsvis god helse (for en aldrende herre), så jeg feirer heller poeten, musikeren og ikonet Dylan med noen utvalgte godbiter fra karrieren så langt.
Enjoy - takk for alle fine stunder foran platespilleren, og grattis med dagen Bob!
Girl From The North Country. Fra "The Freewheelin' Bob Dylan".
Like A Rolling Stone. Fra "Highway 61 Revisited" (Original Mono vinyl)
Tangled Up in Blue. Fra "Blood on the Tracks"
Forever Young. (Joan Baez - tekst/musikk Bob Dylan.)
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home