Forvitring

Først

er det

ingenting

alt er stille

så følger lydene, ordene

setningene

de driver

nesten vektløse

gjennom

eoner, millenier, decennier

forbi kambrium, trias, kritt

videre

de mumles, ropes, synges

bokstaver risses i fjell

brytes ned, forvitrer

gjenoppstår

i nye former

driver

alltid videre

meisles i stein, males

på hulevegger og pergament

smuldrer bort før

bokstavrekkene reiser seg

lik en gjenfødt føniks

skrives på papir

med fjærpenn, blyant, kritt

på tastatur og skjerm

viskes ut, slettes

skrives på ny, om og om igjen

inntil de en gang

møter

.

deg

.

huskes

glemmes

eller gjenoppstår

kanskje som elektriske

impulser, en hvisken mellom

synapser og nevroner

alt mens jeg sakte

celle for celle

smuldrer

vekk

og

f

o

.

r

.

.

s

.

.

.

v

.

.

.

.

i

.

.

.

.

.

n

.

.

.

.

.

.

n

.

.

.

.

.

.

.

e

.

.

.

.

.

.

.

.

r