Høst II
..seems I have a weakness I didn't know about, 'till the day it rained..
En gang ble jeg så lei av min egen forutsigbarhet at jeg fant meg selv igjen nede i en mørk kjeller i en ukjent bygning, i en ukjent gate, i en ukjent by. Akkurat da, i det øyeblikket, kjente jeg ikke meg selv heller. Det var en helt ny og forsåvidt ganske pirrende følelse. Kjellerrommet var akkurat så mørkt at jeg bare kunne skjelne noen enkle konturer av interiøret, og sparsommelig belysning som stort sett besto av levende lys lot meg få glimt av detaljer i de fargerike veggpanelene.
Illusjonen av å befinne seg i en fremmed og eksotisk kultur var bortimot komplett, hadde det ikke vært for det neonopplyste og totalt malplasserte akvariet som befant seg midt i rommet - tilsynelatende vektløst svevende fra et usynlig oppheng i taket. Synet fikk meg til å falle ut av tankerekken og spørre meg selv hva du har som får meg til å gå ut av alle perspektiver og bare ønske å være her, nå, i dette øyeblikket. Jeg, som alltid er nødt til å se for meg minst to sannsynlige utfall av en situasjon, sitter altså i et ukjent, mørkt kjellerrom med stemmen din i hodet og en kald øl foran meg, uten en eneste fornuftig tanke, i et øyeblikk som er vidåpent. Etter som øynene sakte venner seg til belysningen og de flakkende skyggene, kommer tankene og fornuften tilbake igjen. Jeg rister på hodet over meg selv og reiser meg halvveis for å gå.
Det første jeg ser er det nederste av bena dine i trappen, så resten av deg - enda delvis skjult i skyggene. Jeg reiser meg helt opp, og går deg i møte. Vi ser på hverandre. Jeg skal til å si at du er akkurat slik som jeg har forestilt meg, men du kommer meg i forkjøpet og sier at jeg er helt forskjellig fra det du har forestilt deg. Jeg spør om det er bra eller dårlig, og du ler. Jeg kan høre alle sangene du elsker i latteren din. Så bruker jeg resten av kvelden til å gruble over magien i at du kan lukte av hav, sol og strandtorn når du kommer rett fra en regntung trafikkert gate i hjertet av en storby.
..and it's here that I'll give, yeah I'll give you all my love..
Thomas Dybdahl - From Grace.
En gang ble jeg så lei av min egen forutsigbarhet at jeg fant meg selv igjen nede i en mørk kjeller i en ukjent bygning, i en ukjent gate, i en ukjent by. Akkurat da, i det øyeblikket, kjente jeg ikke meg selv heller. Det var en helt ny og forsåvidt ganske pirrende følelse. Kjellerrommet var akkurat så mørkt at jeg bare kunne skjelne noen enkle konturer av interiøret, og sparsommelig belysning som stort sett besto av levende lys lot meg få glimt av detaljer i de fargerike veggpanelene.
Illusjonen av å befinne seg i en fremmed og eksotisk kultur var bortimot komplett, hadde det ikke vært for det neonopplyste og totalt malplasserte akvariet som befant seg midt i rommet - tilsynelatende vektløst svevende fra et usynlig oppheng i taket. Synet fikk meg til å falle ut av tankerekken og spørre meg selv hva du har som får meg til å gå ut av alle perspektiver og bare ønske å være her, nå, i dette øyeblikket. Jeg, som alltid er nødt til å se for meg minst to sannsynlige utfall av en situasjon, sitter altså i et ukjent, mørkt kjellerrom med stemmen din i hodet og en kald øl foran meg, uten en eneste fornuftig tanke, i et øyeblikk som er vidåpent. Etter som øynene sakte venner seg til belysningen og de flakkende skyggene, kommer tankene og fornuften tilbake igjen. Jeg rister på hodet over meg selv og reiser meg halvveis for å gå.
Det første jeg ser er det nederste av bena dine i trappen, så resten av deg - enda delvis skjult i skyggene. Jeg reiser meg helt opp, og går deg i møte. Vi ser på hverandre. Jeg skal til å si at du er akkurat slik som jeg har forestilt meg, men du kommer meg i forkjøpet og sier at jeg er helt forskjellig fra det du har forestilt deg. Jeg spør om det er bra eller dårlig, og du ler. Jeg kan høre alle sangene du elsker i latteren din. Så bruker jeg resten av kvelden til å gruble over magien i at du kan lukte av hav, sol og strandtorn når du kommer rett fra en regntung trafikkert gate i hjertet av en storby.
..and it's here that I'll give, yeah I'll give you all my love..
Thomas Dybdahl - From Grace.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home