Ordløs pavane

En gang
en gang var ordene alt jeg hadde
alt jeg var
alt jeg kunne være

Ordene
ordene fylte hvert pust
hver celle
hver nervetråd var fylt av ord

Uten
uten dem hadde jeg falt sammen
livløs, håpløs
et tomt skall av knugende mørke

Nå
nå banker fienden igjen på døren
den svartøyde hunden
kjenner ferten av ordløst bytte

Håpet
håpet er alt jeg har igjen
hver dag, hver time
tviholder jeg i håpet

håpet om at morgendagen likevel skal komme